Øvingsoppgåve 3

Samarbeid

Spørsmålet hvordan kunnskap overføres og omdannes til noe “lært” enten i felleskap eller alene, har ikkje ett svar! Fellesnevner hos fleire pedagoger og forskere i dag at læringsfelleskapet – dialogen og samarbeidet – er viktig for læring. Tedenser vi ser gjennom forsking og arbeid med læringsteoriene viser

-          At det er individet som bygger opp egne kunnskaper- og forståeøsesmønstre ut frå erfaringer

-          At det er en økt forståelse for at læring er en sosialt betinget prosess som foregår i samspill med andre, enten direkte eller gjennom kommunikasjonsmedier

-          At det er en økt forståelse for at læringssituasjonen og samanheng den inngår i, har betydning for læringens prosess og resultat

-          At læring også viser at den lærende preges av bearbeiding av impulser i form av avvisninger, fordreininger av “input” og økt forståelse fordi det allereie finnes “knagger” å henge kunnskapen på

-          At læring ofte skjer i et felleskap med dialog, tegn og kroppsspråk, og at nye meninger dannes gjennom bearbeiding av allereie eksisterende kunnskap og nye impulser

Vi lærer altså i de fleste sammenhenger, og vi lærer og erfarer i samhandling med andre. For å kunne få en læringseffekt av nye læringsarenaer på Internett er det pedagogikken og metodene i det didaktiske arbeidet som kan føre til læring. Vi mener at Internett ikkje nødvendigvid vil medføre økt læring gjennom bare å arbeide med digitale medier som verktøy, men det kan være med på å gi variasjon som gjør at studenter og elever vil bli meir motivert for å samarbeide og arbeide med fag. Med en bevisst holdning til hvordan arbeidet med fag, ferdigheter og digitale mapper kan gjennomføres, antar vi at det blir en betre læringseffekt[1].

Reflekter over korleis samskriving kan vera verktøy for elev-elev-vurdering.

CSCL (Computer Supported Collaborative Learning) Datamaskinstøttet samarbeidslæring.

Det er mange vegar å gå når ein skal produsere tekstar. Viss ein vel å bruke mappe- og porteføljemetodikkens hovudmoment, får ein med seg elevmedverking, refleksjon, respons og dynamisk vurdering for auka kunnskap. Dette meiner eg er viktige poeng for elev-elev-vurdering. Når ein brukar CSCL metoden, er eleven også klar over at andre kjem til å sjå teksten. Dette kan kanskje vere litt “skummelt” i starten, men eg trur at det kan gjere at eleven jobbar litt meir med teksten når andre skal sjå han. Boka Den Femte Grunnleggende Ferdighet som tidligare nemnt, viser at det kjem mykje positivt ut av å bruke CSCL.

For at CSCL-metoden skal vere eit godt verkty i læringsprosessen, vil det vere naudsynt at elevane opparbeider seg erfaring i bruk av metoden, slik at dei forstår hensikta og får det læringsutbyttet som er meint. Ut frå eit spesialpedagogisk perspektiv vil eg tru at denne metoden kan bidra til å skape struktur og oversikt for dei som særleg treng det.

Litteraturliste:

Asgjerd Vea Karlsen, Tor Arne Wølner: Den Femte Grunnleggende Ferdighet, 2009

Terje Høiland, Tor Arne Wølner: Frå Digital Ferdighet Til Kompetanse, 2011

---

[1] Asgjer Vea Karlsen m.fl. Side 79